Ørretfiske i Gromvatna - FISKEFILM

En herlig uke med mye vær i flotte omgivelser, resulterte i flott ørret, omringet av nydelig natur i et nokså bortgjemt og bortglemt fjellområdet i Telemark.

Nok en gang så var årets ukestur lagt til Selslionrådet som første gang ble anbefalt av min turinteresserte bestefar for ca tre år siden. Siden den gang har jeg besøkt området og dens omkringliggende fiskevann flere ganger med variert fiskelykke. Denne gang så valgte jeg å følge fjorårets oppskrift med å legge meg til ved et lite besøkt vann for så å avslutte ved Gromvatnet.

Været kan ingen gjøre noe med, men jeg kjente innerst inne at dette var en motivasjonsdemper da det regnet i nesten 30 timer under en grønn og kjedelig teltduk.

Derfor var det en stor motivasjonsfaktor at Holmer`n tok turen opp i den lokale fjellheimen og ga meg og Easy selskap i ett par døgn. Holmer`n hadde fylt sekken med masse godsaker som var motivasjon i seg selv. Jeg hadde på et par gode bettdager fått opp et par fine ørreter på 750 gr og 870 gr, så middagen på kvelden var sikret.

Holmer`n hadde valgt å ta med seg spareribbs og pølser, så dette ble en vanvittig opptur på fredagskvelden sammen med et par halvlunka pils som hadde blitt ristet godt i tursekken hans.

Tidlig lørdags formiddag måtte imidlertid Benny forlate oss pga andre forpliktelser. Jeg og Easy ble igjen og håpet fortsatt på at storørreten skulle bite på en av de feite markklysene nå som regnværet og vinden hadde gitt seg for en periode.

Det skulle imidlertid ikke gå så lang tid før den ene snella ga fra seg meter, men noe var veldig galt da jeg ga tilslag og det i den andre enden var det null respons. Det viste seg at det var en flott ørret som hadde latt seg friste, tatt med seg duppen ned i djupet og surra det til for både seg selv og ikke minst fiskeren (meg).

Hverken ørreten eller fiskeren kom seierende ut av kampen, å jeg måtte se meg slått av en flott ørret da snøret sleit etter flertallige forsøk på å lure steinbunn og ørret.

Alikevel så kom trøsten noen få timer seinere da en flott ørret på ca 600 gram ga meg en liten kamp mot hoven.

Kvelden fikk meg til å tenke på sivilisasjonen, som forgitte ting som dyne, madrass, kjøleskap og sofa. Da var kampen avgjort og jeg valgte å krype til korset og si jeg hadde tapt kampen mot kilosfisken på Selsli!